 |
Lakrismjelt - Astragalus glycyphyllos
| Navn | Lakrismjelt |
| Latinsk navn | Astragalus glycyphyllos |
| Familie | Erteblomstfamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
SC |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
|
| Kjente farer | |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
x |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Flerårig nitrogenbinder fra erteblomstfamilien, som blir 20 cm høy og opptil 1 m vid. Løvverket gir et fint dyrefor, og bladene kan det lages te av. Nyttig nitrogenfikserer som er lite i veien for andre planter. Skal den benyttes som jorddekker må den samplantes med andre planter på grunn av det tynne løvverket. Lakrismjelt er en forholdsvis varmekrevende plante som vokser vilt i lavlandet på litt tørre steder. Vanligst på østlandet, men finnes i de indre vestlandsfjordene og i Trøndelag.
Formering av lakrismjelt
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Scarifiseres med varmt vann i 24 timer, ikke kokvarmt. Frø som ikke sveller kan stikkes med en nål og scarifiseres på ny. Spiring kan være sein og svært ujevn, men spirer normalt etter 4-9 uker ved 13°c.
Skadeinsekter og sykdommer på lakrismjelt
Lakrismjeltblåvinge - Plebejus argyrognomon: Arten er historisk kjent fra et titalls lokaliteter i indre Oslofjord. I dag finnes den kun med sikkerhet på én øy i Oslofjorden. Egget er hvitt og flattrykt og legges tilfeldig og enkeltvis på lakrismjelt, som er artens eneste vertsplante i Norge. Egget overvintrer og klekkes neste vår. Larven, som utvikler seg i løpet av forsommeren, er grønn med svart hode og svarte tegninger. Ofte lever flere larver sosialt på samme plante. Larven er hovedsakelig nattaktiv og tilbringer gjerne dagen i skjul i et uutsprungent blad, hvor den vartes opp av maur. Maurene beskytter larven mot rovdyr og parasitter, og får i bytte sukkervann som larven skiller ut fra bakkroppen. Larvene til lakrismjeltblåvinge vartes opp av ulike arter jordmaur (Lasius), eitermaur (Myrmica) og stokkmaur (Camponotus).